Nordmenn i spania

 Hei og god tirsdag

For ca 10 min siden leste jeg et innlegg om nordmenn som bor i Spania hele eller deler av året,men det som slo meg av artikkelen er at mange av dem ikke kan spansk(eller veldig lite) eller har spanske venner.

Et par har bodd ca 30 år i spania og er ganske typisk for dette.

I de typiske "norske"områdene så er det norsk daglivarebutikk med typiske norske varer og ja norske aviser,det her skjønner jeg egentlig ikke hvis du har bodd 30 år i et  annet land så burde du vel ha lært deg litt av språket eller hva.

Jeg vedder for at jeg kan mer spansk enn noen av disse nordmennene som bor der nede,jeg har brukt ca 1.5 år på lære meg spansk og før det portugisisk.

Jeg behersker nok ikke hverken spansk eller portugisisk 100% ,det kan jeg nok ikke forvente,mest fordi jeg ikke har vært i hverken spania eller portugal,dog i sommer skal jeg faktisk til 1 av landene og det er portugal.

Selv om det ca 2 mnd til jeg skal dra så gleder jeg meg allerede.

Så tilbake til disse nordmennene som ikke lærer seg noe av språket i landene de bor i,men de er jo ikke unike i så måte,det er en stor koloni av briter i nærheten av marabella.

Og de oppfører seg stort sett som nordmennene i nærheten torrevieja,som kun omgås med sine landsmenn.

Og jeg tipper at de ikke gidder å lære seg spansk heller og det er sikkert en britisk daglivare butikk med typiske britiske varer,ikke misforstå jeg liker briter og britisk kultur og britisk væremåte.

Men de kunne vel i respekt for landet de lever i lært seg litt av språket,akkurat som nordmenn der nede også burde ha gjort.

Da var det til ende med dette innlegget,ha en fortsatt fin dag.

Tomas H

Å leve med lang covid 3

 Hei og god tirsdag

Her er livet ganske likt,litt har endret seg til det bedre,men jeg definitivt ikke frisk ennå.

Sist lørdag og søndag følte jeg meg ganske frisk,men på mandagen var de samme gamle symptomene tilbake,jeg dro på trening utpå kvelden,men treningen var et slit uten like og jeg tviler på at kroppen  hadde noe utbytte av det.

Idag kjennes det ganske ok ut,kun tiden vil vise når jeg kan si at jeg er 100% frisk,det er nok en stund unna.

Ha en fin dag videre.

Tomas H

Å leve med lang covid del 3

 Hei og god 1 mai

Jeg skal ikke skrive om arbeidernes frigjøringsdag,men forhåpemtligvis mitt siste innlegg om hvordan det er å leve med symptomene av lang covid.

Jeg kan melde at jeg ikke er 100% frisk og for å være ærlig tror jeg det vil ta ganske mange uker,kanskje måneder å bli helt frisk fra disse symptomene,

Mesteparten av problemene stammer fra tarrmen/magen og rundt bihulene,disse symptomene ser ut til å ha "bitt"seg fast,uansett hva jeg gjør så går de ikke bort.

Når det gjelder tarmen så er det vedvarende smerter,noen ganger ganske stikkende,avføringen er til tider av ganske varierende fasthet og endetarmen er smertefull å røre ved.(varierende)

Rundt bihulene er det også til tider smertefullt,smertene går blant annet ned i kjeven slik at det kjennes ut som jeg har tannpine,kinnene og leppene slipper ikke unna de heller.

Men for folk som ser meg ser jeg 100% frisk ut,men jeg kan forsikre at jeg ikke frisk i det hele tatt,men det kan faktisk være vanskelig for folk å begripe.

Vel det var det for i dag,jeg kan fortsette å komme med slike rapporter med jevne mellomrom selv om jeg skrev i starten av dette innlegget at jeg håpte at det ville bli mitt siste.

Ha en fortsatt kald og fin 1 mai.

Tomas H

Å leve med lang covid del 2

 Hei og god lørdag

Den 26 februar skrev jeg om hvordan det er å leve med lang covid,jeg lovte da at jeg skulle komme med en liten oppdatering om hvordan det går.

Jeg kan melde at ting begynner å gå bedre,symptomene har ikke blitt borte,men det er små tegn som tyder på at jeg holder på å bli friskere,jeg er ikke 100% frisk men det går i riktig retning.

Smertene fra magen og tarmen er ikke like sterke som før og hodepinen er ikke like sterk som før.

Jeg skriver går i "riktig retning",men det vil nok ta en god del uker før jeg kan si at jeg er blitt et 100% frisk.

Det var alt for idag,jeg kommer med en oppdatering om hvordan det går om noen uker.

Ha en fortsatt god lørdag og helg.

Å leve med lang covid

 Hei og god lørdag

Dette innlegget som er det første på en god stund skal ikke være altor langt.

I fjor greide jeg å bli smittet av corona viruset ikke bare en gang men tre ganger,

i april,juni og juli.

Jeg skal ikke skrive om hvordan det var å være smittet,det var ille nok som alle de som har vært smittet vet,nei det jeg skal skrive om er hvordan det er å leve med lang covid.

Effektene av lang covid er med meg ennå ca 7mnd etter at jeg hadde corona sist gang,det er en hel del effekter som ikke vil forsvinne.

Jeg kan liste opp:

• Hodepine
• Smerter i kjeven/tannpine(kjennes som tannpine)
  
• Smerter rundt nesa/nesbenet
• ubehag/smerter fra magen
• Sure oppstøt
• smerter i ryggen
• Utmattelse

Det er sikkert noen som kjenner igjen de forskjellige symptomene,det de har til felles er at de ikke forsvinner,hver dag våkner jeg og håper at jeg skal bli frisk men den gang ei.

De fleste leger vil fortelle deg at du faktisk blir frisk til slutt,men at det dessverre  vil ta tid,ofte opptil 1 år etter at du hadde corona sist,men som alltid det er ganske individuelt fra person til person.

En legende sier at noen har blitt frisk fra å ta en ny dose med corona vaksine,men om det faktisk er mulig er ganske usikkert.

Helt til sist vil jeg si at jeg har fått endel ny innsikt som jeg helst hadde sett at jeg ikke hadde fått,nå begynner jeg å skjønne hvorfor noen tar sitt eget liv.

Til de som leser dette,jeg personlig er ikke i nærheten av å ville ta mitt eget liv,men de som gjør det ser ingen annen utvei,hvis man har f.eks kroniske smerter som ikke vil ta slutt så blir du til slutt helt desperat.

Hvis legene ikke kan gjøre noe så ser de ingen annen utvei enn å gjøre slutt på pinslene.

Og nå begynner jeg å skjønne hvordan det er,å ha kroniske smerter som ikke stopper.

Til meg selv igjen,jeg vet jeg blir frisk en dag,men når det  er vet jeg ikke,det kan være i morgen eller om flere uker.

Jeg vil komme med en oppdatering om hvordan det går om f.eks noen uker.

Ha en fin lørdag og det bra.

Tomas H

Å være på utsiden og se inn del 2

 Hei

Da fortsetter jeg der jeg slapp sist.

Det er en annen ting som er viktig ang å være uførepensjonert,det er å stifte familie.

Jeg ble uførepensjonert i ganske ung alder ca 25 år gammel,hvorfor jeg ble det er jeg ikke helt klar over,det er tross alt ca 25 år siden jeg ble det,det ble foreslått opprinnelig av min daværende fastlege.

Argumentene for det husker jeg ikke helt klart,men et av dem var at jeg fikk en fast sum hver måned,det er sant,men som jeg tok opp i første kapittel den summen er relativ lav i forhold til hva en person i fast jobb kan tjene etter skatten er betalt.

Og når du stifter familie trenger du en kvinne som du er glad i og du trenger et ønske om å stifte familie,men du trenger også litt penger i bakhånd fordi å stifte familie er ikke et billig foretakende.

Jeg skal innrømme det du må ikke være rik for å stifte familie,de fleste som gjør det er ganske ordinære på alle mulige måter også når det gjelder inntekt,men litt penger kommer alltid godt med.

Så er det en siste ting og det handler om motivasjon både om egenmotivasjon og å gi motivasjon videre til dine barn,hvis det enste du gjør er "å gå hjemme"hva gir du da videre til dine barn i form av motivasjon,jeghar i  hvertfall  ikke følt at jeg kan gi et potensielt barn nok motivasjon,så da har jeg tenkt at jeg like heller kan la være å få barn.

Det kan hende at jeg trffer en kvinne som kan overbevise meg om noe annet,da kan det hende at jeg også blir pappa en dag og på veien dit også greier å gjøre hobbyen min til en jobb.

Produktene som har resultert av denne hobbyen kan du finne her:https:bodytime.no

Takk for nå  

Tomas H

Å være på utsiden og se inn del 1

 Hei 

Jeg har i mange år vært uførepensjonert,så lenge at jeg ikke husker hvor lenge.

Men det å være det gjør noe med en,på flere måter.

Men den viktigste for meg er en følelse av å ikke delta i samfunnet på ordentlig,jeg er en del av samfunnet men ikke på ordentlig.

Jeg har ikke noe jobb så når jeg står opp,står jeg ikke opp for å gå på jobb,men istedenfor tilbringer jeg dagen med å få tiden til å gå på forskjellig vis,mesteparten av den foran pcen.

Men du blir ikke en del av et samfunn på viset og jeg kan si at det er fryktelig kjedelig og det hverken jeg eller samfunnet tjener noe på det,

Med tjener mener jeg ikke bare på penger(det også),men det jeg tenker på er følelsen av å være verdt noe som menneske,med en jobb så får du brukt evnene dine på en god måte,du er til nytte for arbeidsgiveren din,for kundene og for deg selv,du får gode kolleger som i mange tilfeller blir venner.

Til sist tjener også penger på å være til tjenenste for andre.

Som uføretrygdet går du glipp av alt dette,jo du får en sum penger,men du mangler det å være til tjeneste for andre,å være til nytte.

Og om den summen penger kan jeg fortelle litt om,jeg får ca 19500 pr mnd etter skatt(ja vi må også betale skatt),den summen har ikke endret seg så mye i løpet av årene,jo litt økning har det vært,men ikke massiv.

Den summen er alt du får og den skal dekke at nødvendigheter i hverdagen og stort sett går det greit,men jeg hadde trengt å gjort en del i leiligheten som å,pusse opp bad eller kjøkken,men slike ting er fryktelig kostbart,klart man ta opp lån i banken med sikkerhet i leiligheten.

Men slike ting har jeg slått ifra meg i årevis fordi summen som jeg har igjen etter alle utgiftene er betalt er ikke tilstrekkelig,i alle fall ikke for øyeblikket.

Det var nok skriving for idag,besøk gjerne siden jeg har hvor de produktene jeg lager er til salgs.

https://bodytime.no

Ha en god dag videre.

Tomas H